IVAN RATAMA



 DE FIRE GODENE
 Eller
 NYTELSENS TAVLE




 En nyfortolkning av Epikur
 Fra en trofast elev som selv ble mester



 Skrevet i ett strekk, uten pauser, Fredag den
 20.05.2022, med rettelser og tillegg mellom
 06.30 og 09.45 Lørdag, den 21.05.2022
 Pluss senere tillegg både før men også så sent
 som Fredag den 03.06.2022, pluss punktene fra
 punkt 60 og versjon seks og syv av leveregelen 
 Tirsdag den 07.06.2022
 Flere punkter fra den 12.07.2022  



 Nytelsens tavle:



 1. Lykken er det essensielle i menneskelivet.
 2. Nytelsen er det gode som man blir lykkelig gjennom,
 fordi nytelse og smerte er den faktor som vi tar alle
 valg ut av.
 3. Nytelse betyr sjelefred.
 4. Og nytelse i form av sjelefred betyr kroppens helse og 
 sjelens helse.
 5. Eller fysisk og psykisk velbehag.
 6. Og det er frihet fra smerte og frykt.
 7. Smerte i kroppen og frykt og uro i sjelen. 
 8. Men de innbilte sykdommer og den oppdiktede skylden
 og det følte stempel de friske og skyldfrie og perfekte
 vil påføre og tildele deg, skaper denne frykten og uroen.
 9. Kroppens helse og sjelens helse kan oppnås i en kur
 eller i symptomlindring, eller sjelens frykt og uro kan
 være en del av en livsskjebne eller en livsinnstilling,
 eller en livsfølelse, for å holde livsmotet ditt oppe,
 i noe følbart og tenkbart, noe det er mulig å ville,
 eller frykten og uroen kan brukes kreativt.



 
                             2



1. For lykken er i nytelsen, og nytelsen er i sjelefreden
og sjelefreden, er i friheten fra frykt og uro i sjelen, og
i friheten fra sinnets lidelser.
2. Det finnes sosial frykt, det finnes personlig frykt og det
finnes psykologisk frykt.


3. Den sosiale frykten og uroen i sjelen er i konfliktene.
4. Og de konfliktene kommer fra tildelt skyld.
5. Men også sannheter kan gi frihet fra frykt og uro, om de ikke
er tomme og overtroiske, og det er når de følger mengden eller
er dårlig forstått, fordi de ikke forstår filosofi, men heller
forstår Gud feil. 


6. Den personlige frykten er i passiviteten.
7. Og den passiviteten kommer fra å fornekte det du føler deg 
som, og ved å fornekte at andres skyld er omgjort til din,
og fra å fornekte at du har blitt gjort til noens "Den andre".
8. Og at du da vil ha kontroll.
9. Selvtillit og selvforståelse kan avhjelpe frykt og uro i
sjelen.
10. Latter over verdens overtro og dens tomme meninger fjerner
frykt og uro i sjelen.
11. Å akseptere livets mange nederlag som en del av din historie,
og prøve å se andre sider, kan hjelpe mot frykt og uro i sjelen.    
9. Friheten fra frykten og uroen i sjelen er i å forstå og handle.
10. Friheten fra frykt og uro ligger også i å ikke være gjenstand
for noens tomme meninger eller overtro.


11. Den psykologiske frykten ligger i medisinene.
12. Filosofi er ubrukelig om den ikke fjerner sinnets lidelser,
og sjelefred er å finne i medisinen.
13. Gi deg selv den medisin som skjerper sinnet og styrker kroppen.
14. I det lange løp.
15. Ta varme og kalde bad.
16. Drikk varm te.
17. Spis sjokolade.
18. Les bøker som ikke utfordrer og tirrer.
19. Gå turer i naturen.
20. Bruk kraftig røkelse.
21. Spis rosinkaker med Citron og mandel.
22. Gjør ting som gir mening og følelsesmessig tilfredsstillelse.
23. Oppdag den sanselige nytelsen i fløytespill og harpe, og kjenn
på den likeså sanselige nytelsen i vakre skulpturer, fordi syn, hørsel
og duft er kilder til nytelse og dermed til sjelefred og dermed til
frihet.
24. Ikke lat som om du er fri og ikke prøv å gjem deg bort.
25. Ikke gi opp.
26. Finn glede i mye eller i alt du kan.
27. Ha en samvittighet du kan leve med eller ta ett oppgjør med den du
var.
28. Ta andres følelser på alvor.
29. Respekter egne og andres grenser.
30. Finn deg ett pusterom.
31. Forhold deg til noe.
32. Unngå de skarpe, filosofiske frontene som skiller fordi
dere forstår saken dårlig - fordi dere ikke gir slipp de vonde
erfaringene som brakte dere til de filosofiske frontene.
33. Bryt vaner, rekkefølger, tanke og reaksjonsmønstre.




28.Denne verden, den sette verden, er stygg og menneskene i den er stygge,
og de vil ikke oppføre seg på noen annen måte og du kommer aldri til å
få deres respekt -
finn din måte å leve utenfor verden på, finn din hage. 




 8. For frykten og uroen i sjelen er ikke bare indre kriser,
 eller egne vonde egenskaper, og vanskelige behov, og da skal
 de bekjempes med ærlighet, innsikt og passende fremgangsmåte
 for hvert enkelt problem, men de er noe du er påført og tildelt,
 og da skal det bekjempes ved å innse fakta, og være på høyde med
 situasjonen, og vise ansvar for deg selv og andre.
 9. Frykten og uroen i sjelen er ett produkt av relasjonene i menneske
 livet.
 10. Vennskap til andre, som er det viktigste man kan tilegne seg,
 gjør deg ulykkelig istedetfor lykkelig, og får deg til å føle på frykt
 og uro, fordi en som har erklært deg krig, gjør deg til hans, ut av
 en relasjon som burde være ditt vennskap til andre.
 11. De friske, skyldfrie og perfekte tildeler sykdommer, skyld og
 stempler og fraskriver seg selv det.
 12. Den frie og selvstendige, den hele, eller den anklagede, må derfor
 vise motstandsvilje.
 13. Overfor de friske, skyldfrie og perfekte.
 14. Og for å gjøre det må han ha en overbevisning.
 15. Ikke en religiøs eller politisk overbevisning, men en overbevisning
 om at det ikke er din skyld.
 16. Skylden er tildelt.
 17. Fordi de ikke makter å være hele og fungere om de selv har skyld.
 18. Du må føle på en sunn, stille, skjerpende vilje, som har en indre
 ro, og en indre visshet, klarhet, ikke aggresjon, om at du ikke har skyld,
 men også åpne opp for å forstå med hodet, og ikke med viljen og følelsene.
 19. Og skyldfrihet er frihet fra frykt i sinnet og uro i sjelen.
 20. Det er ikke det at du ikke vil ha skyld i det de sier at du er,
 men at du ikke har det.
 21. Alt er produktet av samtidens urett, og ikke din urett, den blir
 offentlig selv om den er privat, og den blir din urett, selv om det ikke
 er urett når andre gjør det mot deg.
 22. De friske kan bare få ro i sjelen ved å sykeliggjøre og pleie, og
 de skyldfrie kan bare få ro i sjelen ved å straffe og ansvarliggjøre,
 og de perfekte kan bare få ro i sjelen ved å antyde og forvrenge.
 23. De spør seg ikke om det å ville hjelpe kan bety at det er noe ved
 dem, og de spør seg ikke om det å oppleve negative ting var årsaken
 til det at de vil straffe og ansvarliggjøre, og de spør seg ikke om
 det å få kritikk viser at det er grunn til det.
 24. Kroppens og sjelens helse, fysisk og psykisk velbehag, er ikke bare
 i det politiske og i det sosiale eller i det familiære.
 25. Men de er i innsikten.
 26. I menneskesinnet.
 27. Ikke nødvendigvis alene i religionen, eller i filosofien, eller medi-
 tasjonen, og heller ikke i selvutviklingen, men i de følelsene i deg som
 bringer deg i konflikt med andre, og som bringer dem i konflikt med deg.
 28. Og de følelsene er skråsikkerhet, om at det du føler er sånn for alle,
 og at det er en rettesnor for alle, ikke visshet, for de friske, skyldfrie
 og perfekte, og de følelsene er unnvikenhet, ikke vilje, hos den syke, sky-
 ldige og stemplede.
 29. Dette skal ikke styre det viktigste vi kan tilegne oss, vårt vennskap
 med andre, både kvinner og slaver som var i Epikurs hage, og la dem tildele
 oss frykt og uro i sjelen.
 30. Å ikke skade selv, og ikke skades av andre, er motargumentet mot de som
 sykeliggjør og pleier, og mot de som straffer og ansvarliggjør og mot de som
 antyder og forvrenger.
 31. Alle, enten de er menn eller kvinner eller undertrykkede, skal ha del i
 rettferdigheten.
 32. Og det er friheten fra frykten og uroen de påfører oss gjennom å tildele
 oss skyld.
 33. Men det finnes flere måter å tildele skyld på.
 34. Og det finnes mange måter å ha skyld på.
 35. Men skyld er ikke alltid en egnet måte å forstå andre eller seg selv på.
 36. Nytelse er frihet fra frykt og uro, og det er frihet fra den sykdommen,
 den skylden og det stempelet andre tildeler deg.
 37. Fordi de opplever frykt og uro selv, men de vil ikke være syke, skyldige
 eller stemplede, så da må det være noens feil.
 38. Alle skal oppleve nytelse, og ikke ha frykt og uro i sjelen, gjennom å
 føres skyld.
 39. Nytelsen, og dermed lykken, som det finnes andre veier til, tilhører
 alle.
 40. Alle som oppgir å føle ansvar for sykdommen de vil hjelpe deg med og
 skylden de vil straffe deg for og stempelet de vil henge deg ut for.
 41. Du er ikke syk og du har ikke skyld, men du trenger vennskap til andre.
 42. Og vennskap til andre er en sunn relasjon og ikke en usunn relasjon.
 43. Og det er å ikke føle at det du føler er rett i seg selv, men ty til
 edruelig resonnement.
 44. Og både vurderer alt som ett gode eller ett onde, og fornuften argumen-
 terer.
 45. Tilslutt er lykke og finne i nytelse, og nytelse er å finne i sjelens
 frihet fra frykt og uro, og det er å gjennomskue anklagene.


 46. Du må fri deg fra påvirkningen til anklagene og fra makten til skylden
 for å bevare dine åndsevner, og gjenvinne din selvrespekt, og forsvare din
 integritet.
 47. Og da kan du endelig bruke lyst og ulyst, som er det vi tar valgene våre
 ut av, det vi føler at noe er godt eller ondt ut av, og bruke lysten og uly-
 stens bror og søster - som er det som gjør oss for eller i mot noe, fordommer,
 medfølelse eller nøytral innsikt, for å ta egne avgjørelser med, og ikke utse-
 ttes for andres lyst og ulyst, men leve etter din egen.
 48. Og du, som en god moderne Epikureer, skal velge ut av lyst og ulyst selv
 og ikke utsettes for andres lyst og ulyst, gjennom anklager om skyld -
 og du skal velge ut av å kvitte deg med den bagasjen frykten og uroen gjorde
 deg til, og være den du er og ikke den andre er.
 49. Du skal tilegne deg vennskap og intimitet, ikke flokkinstinkter.
 50. Men om du ikke er både det du er for deg selv og det du er i en relasjon
 med andre, samtidig, så er det ikke nytelse, men frykt og uro, grunnet mangel
 på gjensidighet. 
 51. For du skal leve usett, uten å tiltrekke deg oppmerksomhet, men ett mål med
 livet ditt og ambisjoner tiltrekker deg ikke oppmerksomhet, men beundring eller
 kritikk, men da må du først kvitte deg med egen urett eller andres urett, som
 gjør at du blir sett og får oppmerksomhet.
 52. Vi lever bare en gang og gjør det i denne verden, den ytre, materielle verden,
 ingen skal skape frykt og uro i sjelen ved å true oss med straffende Guder, og
 det vi vet om verden lærer vi gjennom sansene, for uten dem oppfatter vi ikke noe
 av verden, og fornuften og tenkeevnen, er også en del av sanseapparatet, og vi kan
 ikke oppfatte verden uten syn, hørsel og lukt, bare med fornuftene og tenkeevnen,
 og sansene kan også utvikles og styrkes, til å avlære filteret, men sansene skal
 ikke utnyttes gjennom ett egoistisk filter, men hjelpe deg og andre, til å ikke
 skades, gjennom ett vennskapelig og gjensidig filter.
 53. Og rettferdighet, det er gjensidige fordeler, og ikke noen sine fordeler,
 som i kapitalen, rase og normer, og å ikke skade andre er gjensidig, og man skades,
 først av skyld, så av lover og strukturer, som nekter enkelte å ha del i fordelene.
 54. Enten de er kvinner, slaver eller frie.
 55. Skjønnhet, og lignende ting - som å ha kunnskap, og være i elskovsrus, som en
 naturlig del av livet sitt, kan også gi nytelse og fjerne frykt og uro fra sjelen,
 om ikke, la det fare, eller forandre de følelser du tilnærmer deg skjønnheten og
 elskovsrusen med.
 56. Forandre nøkkelen til låsen til nytelsens rike, ikke låsen.
 57. Kjødets lyster øker den seksuelle apetitten, for ydmykelser og manglende evne
 til å forholde seg, uttrykker seg i seksualiteten, og det er derfor ikke seksual-
 iteten som aldri har gjort noe godt, men de krenkede og fastlåste følelser som
 driver deg mot den.
 58. Kroppen og sinnet er lykkelige når de ikke sulter, tørster eller fryser, eller
 når det ikke utslukker livsviljen eller maktviljen, som også er kroppens og sinnets
 nytelse og frihet, så vin, honning og krydder - pluss druer og ost, kan gi frihet fra 
 frykt og uro ved å mette oss og stilne vår dype sult.
 59. Også magen - og synet og hørselen og duften, gir kroppen og sjelen helse og sikrer
 frihet fra begjær, om de mottar de inntrykk sjelen vet den finner behag i, og sikrer
 frihet fra sine impulser og komplekser og lærer å skille mellom glede og begjær, og
 lærer å skille mellom å leve ut sin elskovshunger eller uttrykke behov i den.
 60. For å bli helt fri fra den vanligste kilden til, ikke frykt, men uro og problemer
 i sjelen, nemlig din store livsløgn, drømmen du engang bar på skuldrene, som har blitt
 en byrde for deg, så skjer det ikke ved metoder eller teknikker, men ved å ta ett blikk
 på deg selv, edruelig resonnement og vurdere årsaker til det du velger og det du velger
 bort, om det ikke stikker så dypt, og ved å komme til ett gjennombrudd om det stikker
 dypt, så prosjektet kollapser og illusjonen brister, når du forstår at din livsdrøm er
 over fordi du er en annen nå:
 du lever ikke livsdrømmen din, du drømmer om den fortsatt og vil alltid gjøre det.
 61. Menneskets forfengelige behov og ekle vaner er dets triste livsdrøm;
 og den går bort når den som den livsdrømmen stikker dypt i kommer til ett gjennombrudd:
 og han og hun skjønner at de "Ikke er en kunstner", de vil være det.
 62. Livsdrømmen er ikke livet ditt, den hindrer deg i å finne og leve det.
 63. Frykten i sjelen er frykten for å innse sannheten om deg selv:
 at andre hadde rett om deg, og at du ikke er mer moralsk enn andre, men heller dårligere,
 eller bare ordinær; og du trenger ikke vaner og forfengelighet og barnets livsdrøm for
 å vokse opp, men å velge, ikke flykte fra valget.
 64. Når du føler uro i sjelen, som ved at du mangler vennskap til andre og føler deg liten,
 fordi din livsdrøm har drevet andre bort, så kommer det av at du kamuflerer deg selv med
 en livsdrøm, som tynger deg ned, og ikke en drøm, som løfter deg opp.
 65. Den som erkjenner livets grenser fjerner lett smerten ved ønsker og kan gjøre sitt liv
 helt og komplett igjen, ved å avvise ikke bare skadelige fysiske begjær, men også psykiske,
 og ved å finne nye livsoppgaver eller andre hverdagsrutiner, og ta dem fra edruelig resonn-
 ement og fra å ikke forveksle godt med ondt og ikke forveksle ondt med godt, for det gjør
 den populære folkemeningen eller mengden.
 66. For vi ekte og nye Epikureere, støtter og elsker sitatene fra den sanne filosofien, og
 oppfordrer også til filosofi, men filosofi er ikke idealistisk i sin utøvelse, vi blir ikke
 bedre av det, men vi forholder oss til noe mer enn det tomme meningene mengden forholder seg
 til.
 67. Men om dere ikke skal skade, og oppfordres til å søke vennskap, og til å filosofere, og
 til edruelig resonnement, så forsøk å forstå bakgrunnen for mengdens tomme meninger og se 
 nærmere om du forveksler godt med ondt, og at kanskje alt ikke er tomt.
 68. Å levetilbaketrukket som privatmenneske, som resultat av mulighetene, men bli sett som  
 offisiell figur, som resultat av mulighetene:
 både de med og uten ambisjoner kan leve ett usett og tilbaketrukket og stille hverdagsliv.
 69. Leve usett og tilbaketrukket i hverdagslivet og privatlivet, og oppnå nytelse, fysisk
 og psykisk velbehag, ved å ha forventninger til fremtiden man kan enes om.
 70. Oppnå så da, nytelsen i form av frihet fra frykt og uro i sjelen, delvis gjennom filos-
 ofien; ved å tenke og gjøre deg opp meninger, ikke gruble og spekulere, over ting som egen-
 tlig ikke er så vanskelige å fatte, og som du sikkert kan forstå, kjære venn, og bli moralsk,
 følelsesmessig og intellektuellt klarere, og dermed føle deg mindre tung til sinns, fordi de
 tunge tankene drives bort av at du ikke bare er syk, men også er ett menneske, som må og kan
 forstå hvordan verdenen vår henger sammen og hvor din rolle i den er, som deg selv.
 71. For Gudene eksisterer, men mengden, vet ikke hvordan Gudene er, men baserer sine meninger
 på overtro, om sjelens udødelighet og på en straff som de håper andre skal få og en belønning
 de forventer at de skal få, men gudene er at vedtatte og oppleste sannheter fjernes, fordi
 sannhet ikke skal erstattes av feiltagelser som kaster alt inn i forvirring, og Gudene er at
 de meninger som fører til den største plage og forstyrrelse for sjelen drives bort, med filo-
 sofi, såsom fordommer, overtro, feil meninger om tro, overlegenhet, sosiale og politiske merke-
 lapper, ideologi, å forveksle godt med ondt uansett hvordan -  alt som fører til frykt og smerte.
 72. Dere, mine elever, oppfordres til å leve usett og leve tilbaketrukket, gjennom nytelsen,
 frihet fra uro i sjelen, som kommer fra skyld og manglende muligheter, så bruk da den del av
 ditt liv, som ikke er skjebne og som er under din kontroll, til å fri deg fra skyld og få mul-
 igheter, for de blant oss som er rike og formuende har arvet eller jobbet for de pengene, og
 først må du skaffe deg tilgang på penger, det som gjør deg sett, for at du skal kunne leve
 usett. 
 73. Dere skal leve usett og leve uten å tiltrekke dere oppmerksomhet, ved å ha ett liv hvor
 nytelsen er frihet fra frykt, privat, og da er det åndelige behov, som er knyttet opp mot
 kroppen, og som bare finnes gjennom kroppen, og ved å ha ett liv hvor du klarer å se godt for
 godt og ikke forveksle det med ondt, offentlig, og frihet fra skyld og stempler både privat og
 offentlig.
 74. Den rettferdigheten dere skal søke, er menneskers gjensidige fordeler, gjennom begges nytelse,
 og lev den ut i frihet, for vi har både slaver, kvinner og frie her i vår kjøkkenhage, og de gjen-
 sidige fordelene er også å finne i å unngå tomme meninger, og mengdens meninger, og i å unngå og
 forveksle godt og ondt - men også i, for all del, i å frigjøre seg fra den skyld du har eller ikke
 har eller delvis har, og klare, gjennom edruelig resonnement, å plassere skylden rett. 


 
 75. Nytelse, som gir sjelefred, påstår noen av våre fiender, kommer fra noe dypere og mer ektefølt
 enn frihet fra frykt og uro.
 Og nytelse det kommer av identitet. Nytelse er å vite hvem du er og klare og leve ut det, på din
 måte, der du kan. Og ikke høre på de tomme meningene til mengden, men heller ikke selv forveksle
 ondt med godt.
 76. Nestekjærligheten, normaliteten, du valgte bort penger;
 alt som straffer deg og anklager deg, ut av å ville ditt beste, ut av å ville din fordel;
 men ingenting av dette er gjensidig eller fordelaktig, og derfor heller ikke rettferdig;
 det er anklager om skyld - du har gjort noe feil;
 og de forkynner vår frie vilje, men føler egentlig at det må være sånn og at det skal være sånn,
 for det er det som er moralsk for dem, og det er den dype determinisme og fatalisme Epikur lo
 av.
 77. Rasekonflikter, psykiatere, kapitaleiere, matriarkatet, fordommer, mobbing, seksuell vold,
 personlig vilje og fortolkning - ingenting av dette er basert på gjensidige fordeler, og er
 derfor heller ikke rettferdig.
 78. For det å leve usett og tilbaketrukket uten politisk deltagelse, er å være fri fra, og
 kanskje litt overlegen verdens dumhet, og mengdens overtro.
 79. For det å oppfordre elevene sine til å leve usett og tilbaketrukket var noe Epikur gjorde
 for å få dem til å handle rett, ut av gjensidige fordeler, og ikke bli sett for feil type ting
 og ikke få gal oppmerksomhet.
 80. Delta i noe annet som er givende for verden enn den svært så polariserte politikken,
 alt annet er åpne ører og åpne øyne - ikke vær absolutt.
 81. Epikur skrev at: du ikke skal delta i politikk om ikke noe ekstraordinært skjer, 
 som truer den du er og vil være, og det er sjelefreden, som igjen er rettferdigheten, som
 igjen er gjensidig.
 82. Det ekstraordinære er om dine interesser, den du er og vil være, ut av tankenes og
 følelsenes sikre kunnskap når de ikke er svake og ikke er frykt og uro, trues av bestemte
 typer overtro eller tomme meninger.
 83. Engasjer deg i noe, og oppfinn og oppdag noe, og løs problemer som ensomt geni,
 uten å delta aktivt i det ytre liv, som ville gjort deg til en synlig deltager;
 delta gjennom hagen din og studiene dine.
 84. Å leve usett og ikke tiltrekke seg oppmerksomhet er Epikurs forilde Demokrit sitt motto
 om å leve "Uforstyrret og ubekymret".
 85. For Epikurs oppfordring om å leve usett og tilbaketrukket uten politisk deltagelse,
 er en hyllest til det åpne hverdagsmenneskets forakt for overtro og tomme meninger som er i
 offentligheten.
 86. Lev usett uten oppmerksomhet, vil si en oppfordring til å gjøre noe med livet sitt,  
 inne i hagen, inne i vennekretsen, inne i den nære sirkelen, en oppfordring til å gjøre
 livet bedre for dine nære venner, der du er.  
 87. For kanskje forvekslet Epikur ondt med godt, når han fremmet tanken om å leve usett
 og tilbaketrukket uten politisk deltagelse?
 88. Epikur forsøkte nok å fri seg fra frykt og uro og få sjelefred, fra den verdens overtro
 og dumhet som fratar ham det, når han oppmuntret oss til å leve tilbaketrukket.
 89. Men hva om verden blir mindre overtroisk?
 90. Lev så du tilbaketrukket om du kan, fordi du som oss elsker menneskenes håp og drømmer,
 men ikke klarer å leve sammen med dets natur og vesen.  
 91. Skjebnen Epikur var imot, finnes i overtroen og de tomme meningene utenfor hagen, der du
 er bestemt til å være den andre ser deg som.
 92. Inne i hagens sirkel er det meningen at du skal være fri, og åpen og kontaktsøkende,
 ikke anstrengt og ikke fortrengende.


 93. Man kan oppfylle sine seksuelle begjær, om man ikke bryter lovene, krenker godt etablerte
 normer, opprører sine naboer, skader din egen kropp og sinn eller sløser bort dine resurser,
 for mengden har ikke lenger tomme meninger overfor seksuelle begjær som forveksler godt med
 ondt.
 94. Oppfyll dine seksuelle begjær. De ville skadet deg i fortiden, men nå for tiden er det
 mindre mennesker i verden som oppfyller skadde behov i elskoven, og i dag er det mindre menn-
 esker i verden som reagerer på elskoven din med tomme meninger og den almenne oppfatning fordi
 de forveksler godt med ondt.
 95. Elskov, guder, demoner, leger, rikdom, politikere, foreldre, venner -
 alt kan være styrt av skadde behov eller sunne behov, som tilskitner det de uttrykker seg gjennom.
 96. Nå som dere vet det gå så ærlig ut i verden på nytt.
 97. For dere er frelst av hagen.
 98. Dere er usett av de sunne behovene og dere er sett av de skadde behovene.






- Men nytelsen er også sjelefred i form av sjeleupåvirkelighet,
 fra indre og ytre inntrykk.



 - For nytelse er ikke bare frihet fra smerte og frykt, men også å
 finne den meningen det gir.



 - Å utøve den du vet du er og ikke bare den du vil være, fordi
 skadene eller drømmene lærte deg det.
  


 - Den jevne manns fornuft, og dermed rettferdighet, er den beste
 måten for å sørge for at andres tvilsomme meninger eller høyt
 ansette oppfatninger, og deres privilegier, ikke får noen makt
 over din sjel.



 - Makt og rikdom kan gi trygghet fra andre mennesker, men for den
 jevne mann er lykke i sjelen og rettferdighet i hjertet, og frihet
 fra behov som aldri kan oppfylles, og innsats for de behovene som
 kan bli til noe, når du selv begynner å bli klar for å ta det inn
 over deg, hva som er nødvendig og mulig å gjøre, for de skaper
 trygghet overfor egen og andres ondskap.
 Men den tryggheten er også i å avfinne seg med noe.




 - Vår frykt og uro skal ikke bli offer, og sånn være middel, for
 andres kamp for urett.






 EPIKURS GULLBEGER



 Lovtavlen




 Lagt til en time senere -
 jobbet frem i ett strekk, uten pauser




 "Du skal ikke skade andre eller skades selv,
 ut av hvem som har en rett til å være fornærmet,
 ut av det som ikke kan snus opp ned,
 ut av vilje til å finne sammen,
 i vennskap til andre -
 ut av den rimelighet din edruelige fornuft enten
 oppgir å finne rettferdighet i eller finner rettferd-
 ighet i".-





 Versjon to





 "Du skal ikke skade andre eller skades selv,
 ut av begges nytelse -
 ut av begges frihet fra frykt og uro i sjelen,
 som de finner i å legge tilside det personlige
 og legge vekt på det som er felles:
 å bli fri fra sin urett som de forveklser med noe
 godt, gjennom å overvinne sin følelse av skyld, og 
 ikke ignorere sin indre følelse av rett, som de ikke
 forstår er det de egentlig står for, gjennom å over-
 vinne sin følelse av skyld".-


 
 Versjon tre


      

 "Du skal ikke skade andre eller skades selv -
 men begge skal finne frihet fra frykt og uro
 i å legge tilside det personlige:
 tomme meninger som forveksler godt og ondt;
 og legge vekt på det som de har felles:
 drive bort de meninger som skaper forstyrrelser
 i sjelen;
 - frykt for guders vrede, overtroen og behov for
 å verdsettes av folkemeningen".-


    


 Versjon fire




 "Du skal ikke skade andre eller skades selv -
 men heller ikke følge hvert minste lille ubehag,
 for å kreve din rett:
 men tåle mer og gjøre noe selv".-




 Versjon fem




 "Du skal ikke skade andre eller skades selv -
 men ikke alle fortjener eller trenger å beskyttes:
 la så dem som ikke fortjener det, søke å bli rett-
 ferdige, så kan vi møtes som nye i gjensidige fordeler
 og i vennskap, og la så de som ikke trenger å beskyttes
 søke sin nytelse på en måte vi med frykt og uro i sjelen 
 ikke trenger -
 la dem være helt eller eneboer eller landsbyboer - fordi
 selv om man skal leve usett, uten å tiltrekke seg oppmer-
 ksomhet, så skal man heller ikke leve uengasjert, uten å
 ha ambisjoner -
 for de som ikke trenger beskyttelse sine ambisjoner er
 over-og-forbi de som ikke vil skades sitt godt og ondt,
 som gjør at de trenger å leve usett, uten frykt og uro;
 men de er ikke overmennesker - de er uten den bagasjen,
 de rotete skuffene, den frykten og uroen, som gjør at du
 ikke vil skades, og også opplever frykt og uro, til og
 begynne med, fordi du lar andre tildele deg skyld og stem-
 pler og trampe over deg, og tvinger deg til å leve usett
 og ikke tiltrekke deg oppmerksomhet - fordi det ikke sømmer
 seg for deg".-


             


 Versjon seks




 "Du skal ikke skade andre og ikke skade selv -
 men noen tåler ikke å skades, noen fortjener å få høre det,
 og noen trenger ikke beskyttelse:
 de sårbare tåler det ikke, de vanskelige fortsetter med samme
 oppførsel og må få høre det, og de sunne trenger ikke beskyttelse
 fordi de blir ikke solbrente lett -
 og noen ganger er det ikke skade, men samspill og det å ikke all-
 tid ha en følelse av at noe er urettferdig, men ha flere strenger
 å spille på;
 - dette er de nye Epikureernes fortolkning av Epikurs enkle leve
 regel i og utenfor hagen".-
 
      
     

 Versjon syv





 "Du skal ikke tenke at du skader eller ikke skader, men leve livet
 ditt uten bagasje og dysfunksjonalitet - men med mer kunnskap til
 å leve og ikke få krisene og vite hvordan du håndterer dem:
 du forveksler da ikke godt og ondt eller normalt og unormalt mer,
 men ser det for det det er, som en som ikke forveksler det i panikk,
 men bekymrer seg for at det er det ut av forståelse".-

       

    
    
 Versjon åtte




"For du skal hverken skade andre eller skades selv -
det er både din og den andres utgangspunkt:
ingen handler først, ingen setter premisset for
moralen, ingen er noe den andre ikke er -
rett og galt er ikke bare din ide, som jeg må følge:
- jeg kan følge den samme ideen uten deg".-